Tidslinjer
Tidsbaserte metadata for video
Kunde
NRK
Prosjektets varighet
2018 - 2022
Tidslinjer er et verktøy for å knytte metadata til hendelser i tid i videoklipp. Dette kommer NRKs publikum til gode ved at du kan lage delkapitler eller tekniske triggere i programmer i strømmetjenesten NRK TV. Det er også nyttig for organisasjonen internt siden man i tillegg kan markere rettigheter, sensitivt innhold og en rekke annen metadata.
Verktøyet består i hovedsak av videospillerfunksjonalitet, muligheter for å opprette, redigere og slette ulike hendelser i tid og legge til metadata, både for publikum og for intern bruk. Applikasjonen ble først lansert senhøsten 2018, og har vært i kontinuerlig bruk og videreutvikling siden den tid. Tidslinjer er en del av Potion-familien.
I tillegg inneholder verktøyet en visning av hvilke bestanddeler et videoklipp består av. Videoens slektstre eller kildevisning, om du vil. Med dette menes hvilke videoklipp det er brukt biter fra, hvor mye som er brukt, hvor de er plassert i tid og hvilke metadata de har.
Mine roller og ansvar
I prosjektperioden hadde jeg ansvar for hele designprosessen, fra innsikt til ferdig løsning. Dette innebar brukerundersøkelser, kartlegging og definisjon av brukerflyter, konseptutvikling, interaksjonsdesign, design av brukergrensesnitt og brukertesting av alt fra prototyper til ferdig implementerte features. Unntaket var kildevisningsdelen av Tidslinjer, som ble designet sammen med Martin Nesheim.
I tillegg til dette kom iterativ forbedring og videreutvikling av verktøyet, basert på kontinuerlig brukerinvolvering. Dette forutsetter, selvsagt vil noen kanskje si, tett kontakt og samarbeid mellom utviklere og designere. Dette mener jeg er essensielt i ethvert utviklingsprosjekt. Fokus for teamet og rekkefølge for utvikling ble prioritert av meg og team-lead i samarbeid.
Hvordan fungerer egentlig Tidslinjer?
Verktøyet brukes i hovedsak på samme måte som et redigeringsverktøy for video som f.eks. Final Cut eller Premiere Pro. I stedet for å klippe inn biter av av video i en tidslinje, legger man inn biter av metadata for å beskrive eksisterende video. Bruksområdene her er mange og ikke nødvendigvis felles for alle miljøene. De favner både metadata som kan ses av publikum og metadata til intern bruk, for gjenfinning eller av historisk verdi:
Indekspunkter - Brukes som delkapitler i NRKs strømmetjeneste, som f.eks. for å la publikum se eller navigere til innslag i en Dagsrevysending. Disse kan lages manuelt, importeres fra nyhetssystemet eller bli laget automatisk av andre systemer i organisasjonen.
Gjenbruksrettigheter - Gjør at man kan merke deler av programmer som rettighetsbelagt eller til fri bruk, slik at man bl.a. unngår at andre gjenbruker rettighetsbeskyttet materiale.
Internlogging - Metadata til intern bruk. Kan være alt fra opplisting av medvirkende eller folk i produksjonen til programledermanus, steder og geokordinater, latinske navn på meiser eller beskrivelse av vær og årstid i videoen.
Sensitivmarkering - Muliggjør merking av sensitivt innhold, som bilder av barn eller fulle menn.
Teknisk markering - Markører i tid for å utløse funksjoner i NRK TV, som “Hopp over intro”, “Spill neste episode” og lignende.
Metadata fra innsiden … og ut til publikum!
Indekspunkter for Dagsrevyen (sjøgrønne markeringer), slik de ser ut i Tidslinjer.
Tilsvarende kapitler i Dagsrevyen, slik de ser ut for publikum i NRK sin strømmetjeneste, NRK TV.
Hvorfor ble Tidslinjer laget?
Eksisterende verktøy var basert på døende eller død teknologi, og måtte erstattes. I tillegg var underliggende produksjonssystem for video under utfasing, så nytt verktøy måtte integreres med det nye produksjonssystemet, både med tanke på infrastruktur og bruks- og designkonvensjoner.
Businessmål
Erstatte eksisterende, utdaterte og døende verktøy
Integrere med nytt økosystem for videoproduksjon
Levere en enda bedre brukeropplevelse
Mål fra brukerinnsikt
Må bruke konvensjoner man er vant til fra andre verktøy innen videoproduksjon, både når det gjelder interaksjon, funksjonalitet og grensesnitt
Bør kunne brukes uten mus / kun ved hjelp av tastatur
Må skille tydelig på metadata for publikum og interne metadata
Skal kunne brukes selv om mediefil ikke eksisterer eller mens mediefilen vokser
“Tar du fra meg [utdatert verktøy], så slutter jeg!”
— Medarbeider i NRK, 2018
“Jeg elsker Tidslinjer. Jeg er overbevist.”
— Samme medarbeider i 2021, på spørsmål om hen savner [utdatert verktøy]
Så hvem er de som bruker dette vektøyet?
Brukerne er i hovedsak en undergruppe av NRK-ansatte som jobber med video på en eller annen måte, men som bruker Tidslinjer på vidt forskjellige måter. Dette kan være folk som har roller som producere, scripter, arkivarer, journalister, redigerere, loggere eller teknisk støttepersonell. De jobber i svært ulike miljø, fra nyhetene, med redaksjoner som Urix og Dagsrevyen, til Natur, NRK Super og NRK P3.
Men hvordan ser Tidslinjer ut?
I galleriet under kan du få en oversikt over hovedfunksjonene i verktøyet. Dette er ikke skisser, men screenshots fra implementasjonen slik den var i bruk pr. januar 2022.
Tidslinjer slik det møter deg når du åpner det med et klipp som allerede har tidsbaserte metadata.
Verktøyet kan opereres så godt som utelukkende ved hjelp av tastaturet.
Det er samsvar mellom elementene i de to hovedvisningene av metadata: tidslinjene og i listevisningen. De highlighter sitt motsvarende element ved hover eller på klikk.
Metadata-hendelser kan også importeres fra nyhetsdatasystemet.
Redigeringsmodus for publikumskapittel for NRK TV, også kjent som indekspunkt.
Bruker kan velge alternativ layout med fokus på metadataskjema.
Man kan zoome inn på et utsnitt av tidslinjene, dersom man f.eks. jobber med lange program.
Kildevisning - Viser hvilke bestanddeler et videoklipp har, hvilke klipp bestanddelene tilhører, hvor mye som er brukt, og hvilke metadata kildeklippene har.
Designprosess
Rammer og forutsetninger
Det fantes allerede to verktøy som brukerne var vant til å bruke, så dette ga naturlig nok noen føringer:
Essensiell funksjonalitet og konvensjoner fra de eksisterende verktøyene måtte videreføres i det nye verktøyet.
Det ene av disse verktøyene var svært populært blant brukerne, men var basert på teknologi som hadde blitt klassifisert “End of Life” fra produsentens side. Derfor var det viktig å ta med seg videre aspekter som fungerte godt.
Nytt verktøy måtte følge design- og interaksjonsprinsipper fra eksisterende interne verktøy, for å minimere behov for opplæring og maksimere gjenkjennelse.
Det måtte kunne fungere i en nettleser, og behov for opplæring burde være minimalt.
Tidlige frimerkeskisser for layout-konsepter.
Wireframe-skisser i Sketch, for konsept og layout tester.
Sketch-skisse fra tidlig i prosessen, 2018.
Komplett brukerflyt og states tegnet ut som high-fidelity skisser i Figma.
Ulike skjemavarianter for verktøyet, satt opp for å være responsive i Figma.
High-fidelity skisse av konsept for "Kildevisning" i Figma, importert fra eldre Sketch-filer.
Ferdig high-fidelity skisse i Figma, fra høsten 2021.
Innsikt, brukerundersøkelser og brukermedvirkning
Ved oppstart av prosjektet ble det gjort en større runde intervjuer med eksisterende brukere i mange ulike fagmiljøer internt hos NRK. Brukerne forklarte og demonstrerte hvordan de jobbet, hva de ønsket å oppnå og hvordan de eksisterende verktøyene passet inn i dette. Målet med dette var todelt:
Forstå hvordan brukerne jobber og hvorfor de gjør som de gjør. Men kanskje enda viktigere, hvordan de ønsker å jobbe og hvorfor.
Samle og kategorisere konkrete brukerbehov for å kunne definere et basis-sett med funksjonalitet å bygge konseptet ut fra.
Noen av metodene vi var gjennom
Dokumentanalyse
Gjennomgang av tidligere notater fra workshops og relaterte brukerintervjuer.
Ekspertintervjuer
Intervju med designer og utvikler av det ene av verktøyene som skulle erstattes. Gjennomgang av funksjonalitet og bakgrunn for valgene som ble tatt i sin tid, samt hva som ville vært en naturlig vei videre. I tillegg deltok vi på fagmøter hos miljøene som var brukere av de eksisterende verktøy, og lyttet til deres behov og bekymringer.
Contextual Inquiry
Semi-strukturerte intervjuer og samtaler med et bredt utvalg brukere av eksisterende verktøy. Disse undersøkelsene ble utført i brukernes eget miljø, altså i settingen der de vanligvis jobber, gjerne på klipperom, deres kontor eller arbeidsstasjon. Der ble de bedt om å vise hvordan de utførte jobben sin samtidig som de forklarte hva de gjorde og hvorfor. Jeg representerte Avdelingen for Dumme Spørsmål.
Analyse av lignende verktøy
Gjennomgang av verktøy som er bransjestandard, der tidslinjer er en essensiell del av interaksjon og arbeidsflyt. F.eks. Premiere, Rio (Quantel), Final Cut, After Effects ++.
Brukertester
Brukertesting av verktøyet ble gjort i flere faser. Fra gjennomgang av konseptskisser og stadier av prototyper til ferdig implementert applikasjon. I tillegg ble alle nye større features testet, som import fra nyhetsdatasystemet.
Oppsummering
Leveranse
Tidslinjer ble først tatt i bruk mot slutten av 2018. Verktøyet det skulle erstatte var etablert gjennom mange års bruk og godt likt blant brukermassen, så nyheten om at dette skulle avvikles ble mottatt med en viss skepsis. Ved å ta denne skepsisen på alvor, videreføre de positive elementene fra forgjengeren og lytte til og være tilgjengelige for brukerne, greide vi å snu dette til noe positivt.
Hovedgrunnene til at vi greide dette er at…
Det er et generelt verktøy som løser reelle spesialbehov for brukergruppene. Dette fikk vi til ved å bruke tid på å faktisk forstå brukerne våre.
Vi gjenbrukte konvensjoner som var kjent for brukerne, både fra andre internverktøy og fra felles designsystem.
At man har greid å holde det levende gjennom kontinuerlig utvikling…
Veien til felles Lykke og Glede(tm) gjennom…
Kontinuerlig utvikling og forbedring med hjelp fra brukerne!
Dette har vært essensielt for å sikre at verktøyet forblir relevant, brukbart og nyttig for organisasjonen. En applikasjon er som en plante: Om man ikke vanner den jevnlig vil den raskt dø. Design og utviklingsteamet har vært tilgjengelig for brukerne gjennom mail, Workplace, Slack og noen ganger til og med på telefon på kveldstid og i helger. Slik har vi kunnet fange opp ønsker om ny eller endret funksjonalitet (eller få fikset kritiske bugs) fra de ulike miljøene i organisasjonen på et tidlig tidspunkt.
I tillegg har vi hatt en fokusgruppe med ekspertbrukere bestående av roller som script, produsent, arkivar og teknisk support. Disse har vært løst tilknyttet prosjektet siden starten og har vært essensielle for å få tidlige tilbakemeldinger fra konseptstadiet, samt brukertesting av alt fra prototyper og MVP-versjoner til ny funksjonalitet siden lansering.
Ved nyutvikling har vi arbeidet tett med redaksjonene som har hatt behov for spesifikk funksjonalitet. F.eks. ved å involvere folk fra nyhetsmiljøene til idémøter, presentere og diskutere løsningsforslag og la dem teste tidlige versjoner har vi kunnet levere funksjonalitet som treffer fra første leveranse.